Kongen har landet på Åteplassen.

 Det startet som en vanlig dag på Åteplassen, Jeg satt og ventet på Spurvehauken / Hønsehauken. Vi hadde vært veldig heldige denne høsten med flere Spurvehauker som holder seg nær Åteplassen. Opptil tre hauker nede samtidig, deriblant en flott han. I det siste har vi foret med høne og grevling og Hønsehauken har vært nede. Det er aldri sikkert hva som kommer ned og man håper alltid på en overraskelse.

Denne dagen hadde ikke Hønsehauken vært nede, men Spurvehaukene jaget småfugl, Nøtteskriker og Skjærer. Ravnen har vært fraværende, men denne dagen kom det en ned og spiste litt. Så kom en periode da det ble ganske så stille. Klokka hadde passert 13.00 og jeg begynte å tenke så smått på å dra hjem. Jeg har en video på mobilen som jeg tok opp av to Hønsehauker i vinter. De sitter og gaper noe forferdelig. Denne bruker jeg av og til når det blir stille, så også denne dagen. Jeg hadde kjørt lyden fra videoen et par ganger da det sjedde.

 I venstre øyekrok ser jeg en stor skikkelse komme mot meg. Hele min oppmerksomhet ble rettet mot det som skjedde og der ser jeg en stor fugl komme flygende og den satt seg på toppen av furua til høyre for meg. Det var Kongen som hadde landet. En gang før har jeg sett den fly lavt over plassen, da var det også meg som var her alene. Tankene kvernet i hodet mitt: Hva gjør jeg nå? Jeg ble sittende stille som mus, torde nesten ikke røre meg. Satt bare å betraktet denne flotte fuglen som satt i treet.

 Den kikket seg rundt og snart var det flere skjærer som danset rundt den, tydelig at de ikke likte at den var her. Den brydde seg ikke så mye om de små skogsfuglene som til og med prøvde å dra den i halefæra. Den var mer interessert i det som lå under treet. Den strakte hals, fikk litt ubalanse og måtte ut med vingene for å kompensere. Tok seg litt tid til å stelle vingefjærne mens den holt øye med omgivelsene. Mitt store spørsmål der jeg satt inne i Åtebua var, kommer den ned eller flyr den sin vei? Etter en tid snur den på seg og kikker mer og mer ned på åta. Så løfter den vingene og flyr. På et øyeblikk har jeg rettet kameraet mot den store stokken midt på plassen om den skulle lande. Straks etter satt den der og de første bildene satt på brikka.

 Var veldig forsiktig med bevegelser, da jeg var redd for å skremme den. Straks beveget den seg mot åta og jeg fulgte den med kameraet mens den beveget seg. Satt en liten stund og så ned på høna før den tok tak og prøvde å røske den med seg. Den gang ei sa Knut, høna var tjoret godt og dermed flakset fuglen ned på fjellet. Straks var den på vei tilbake, satte seg på Grevlingen og betraktet den litt før den begynte å spise. Her ble den sittende i ca tre kvarter. Den var ikke mye redd der den satt. Andre rovfugler ser seg omkring ganske ofte, men Kongen trenger ikke det.

Mens den sitter og spiser på Åta, går Spurvehauken nesten amokk. Den jager Nøtteskriker og Skjærer og det blir et lurveleven på plassen. Det virker som om det blir for mye for Kongen og plutselig tar den til vingene og snart lander den ganske langt nede på noen graner i bakkant av Åteplassen. Her blir den sittende og sittende. Håper at den skal komme tilbake, men det skjer ikke. Jeg skulle ha vært hjemme for lengst, men det er viktig at den ikke forbinder mennesker med Åta. Jeg må lukke luka forran åpningen min og det må den ikke se. Blir sittende i flere timer og det begynner å bli mørkt. Prøver å skremme den ved å kaste gjenstander opp i lufta fra baksiden av bua, men det biter den ikke på. Tilslutt går jeg bakover fra Åtebua, snur meg og går forsiktig tilbake. Tilslutt ser jeg at den er borte. Har jeg gjort feil nå? Kommer den ikke tilbake? I kampens hete, har jeg sendt melding til Willy og Glenn at Kongen har landet. Meldinger tikker inn at dette var gøy. Neste morgen skal Willy opp og det viser seg at den ble ikke skremt for ca kl: 09.00 lander den igjen på Åta. Neste dag kontakter Glenn Stavanger Museum med avlesningen vi har kunnet få ut av bildene. Svaret tilbake var at dette var ei ho, født og oppvokst i Telemark, Fyresdal og den er godt og vel 5 år/1976 dager(2008). Morro at det var en Telemarking som gjestet en Telemarking.
Tre ganger har jeg nå møtt Kongeørna, men aldri så nær som nå. Fuglen satt på ca 8 meters avstand og dere kan skjønne jeg måtte være forsiktig med bevegelsene. Håpet er at den skal komme igjen og at vi får mange fine stunder med den!