Siland - Rådyr - Landskap.

 Sitter i bilen på en ny fototur. Lista er landskapet og jeg er på vei til Verevågen. Hvorfor det heter Verevågen er ikke godt å forstå for Verevågen ligger på Stave og Stavestø ligger på Vere. Forstå det den som kan. Det er en forklaring på det, men den er for lang. Lenge siden jeg har vært her nede. Det blåser endel i dag og det er forholdsvis tidlig. Er det noe fugl å se tro? Her har jeg sett Havørn, Fiskeørn, Myrhauk osv. Hva får jeg se i dag?
I det jeg ankommer vågen, ser det dødt ut. Får stoppe bilen og vente litt. Ikke så lenge etter ser jeg i enden av en liten molo at det er noen fugler som dykker. De kommer nærmere hver gang de kommer opp etter dykket. Snart ser jeg at det er Silender som dykker. Ser snart at det er en hel flokk.

 Sitter helt stille og gjør kameraet klart. Snart har jeg dem i søkeren og skyter noen skudd. De bryr seg ikke om meg og snart er de helt nærme. Etterhvert får jeg en hel serie på brikka og fuglene forsvinner fra meg igjen. Venter og ser hva som skjer, men regner med at de forsvinner et annet sted. Der tar jeg feil, de er snart på vei mot meg igjen. Dette er morro for synes Silanda er en flott fugl og attpå til få dem så nærme. Ingen hanner i flokken, men hoa er fin den også.

 En av endene blir hengende etter og det ser ut som om den har problemer med å svelge noe. Den rister på hodet og strekker hals, men intet hjelper. Når jeg ser på bildene, ser jeg at den har fanget ei lita flyndre og den er ikke lett og svelge. Da skal man være stor i nebbet. Snart forsvinner fuglene, ser at de tar til vingene og drar ut mot havet igjen.
Starter bilen og drar mot nye mål.

 Her ser dere Verevågen hvor Silendene dykket. En flott plass i Listalandskapet.

 Turen videre går til Kviljosanden. Vil ut for å se om det har samlet seg noen vadere. Ankommer stranden og ser noen Myrsniper, Polarsniper og Lappspover. Setter meg ned på stranda og venter. Snart har fuglene roet seg og jeg kan prøve å nærme meg dem. Det blir noen bilder av dem, men de er veldig nærvøse i dag. De flytter ofte på seg og det kan være bra dersom en vil ha noen flygebilder.
Senere tar jeg meg en tur inn på jordene på innsiden av stranden for å se etter rovfugl.
Ikke mye å se i dag, så etterhvert blir kursen satt for Hellemyra for å se etter rovfugl.

 Opptimistisk drar jeg inn over jordet mot flyplassen. Det er alltid endel småfugler i buskene langs traktorveien inn mot flyplassgjerdet. Så også denne dagen og idet jeg passerer et lite tre, ser jeg Spurvehauken komme i full fart. Den er borte før jeg får sukk for meg, men jeg haster videre. Snart sitter jeg gjømt i en busk og venter. Rovfugl ser jeg nesten ikke. Ser den samme hauken ute på jordet som forfølger en liten flokk med småfugler, men den er alt for langt borte. Mens jeg sitter og venter ser jeg plutselig et rådyr passere meg på ca 3 meters avstand. Nei det kommer et til og det ser ut til å være skadet. Det høyre bakbenet har den problemer med å stå på. På tross av at jeg er så nærme dem, har de ikke oppdaget meg. Tar noen bilder av dem og da stopper de opp for å lytte. Jeg fryser i min stilling og snart går de videre. Ikke så uvanlig å treffe på rådyr her, men morro at de var så nær. Snart er de borte og det begynner å regne, så jeg begir meg på hjemveien. Et stykke på veien ser jeg en flokk fugler som har landet på jordet. Finner meg en plass intil et lite tre og der setter jeg meg ned. Hører en flokk med gjess som nærmer seg og de lander litt fra meg, men samtidig er en ganske stor flokk måker i bevegelse. Et eller annet finner de på jordet, men hva? Kan det være noen innsekter som kommer fram i grasset når det regner? Noen av måkene kommer ganske nær.

Regnet tiltar og jeg setter kursen for bilen. Vel i bilen er jeg ganske våt, så kursen blir satt hjem til Grettestøveien for å få på meg tørre klær og se på dagens fangst. En ganske vanlig høsttur men sol og skiftende skydekke og enkelte regnbyger fra vest.

 Til slutt to landskapsbilder fra Lista:

Dette er fra Haviksanden en nydelig plass for bading og turer.

Dette er fra Grettestø og omkring midt i bilde har vi vårt hus. Det er rødt, som mange hus er på Lista.

Lappspova som hadde en dårlig dag.

Det er kveld og jeg har akkuratt kommet til Lista. Sitter og ser utover Hellemyra med kikkerten. Har hørt rykter om at den er observert, men har ennå ikke sett den. Plutselig får jeg en mørk fugl i søkeren, den kommer seilende fra vest men bøyer av ved flyplassgjerdet. Ser småfugler som spretter til værs for å unngå denne jegeren, Myrhauken. Det at den er mørk tyder på at det er en ungfugl. Kjenner at blodet begynner å bruse i årene og hjertet gjør et hopp. Har bare lyst til å springe mot den, men avstanden er ganske stor og innen jeg når frem, er fuglen fløyet. I morgen, i morgen tenker jeg, da er første fotoplass bestemt.
Ganske riktig dagen etter er jeg på plass på formiddagen. Sitter gjemt i noen busker og venter på at fuglen skal vise seg. Noen Spurvehauker og Falker farer forbi men på god avstand, men ingen Myrhauk å se. Den som skal jakte på Myrhauken må ha tålmodighet, mye tålmodighet.

 Jeg var i ferd med å pakke sammen, hadde reist meg på vei ut av buskene, så plutselig ser jeg over enga en fugl komme seilende. Jeg fryser i stillingen jeg står i og trekker meg forsiktig inn i busken igjen, får 5D MIII i stilling og venter på det rette øyeblikket. Så plutselig skyter det 6 bilder i sekundet ut over enga og bildene festes på brikka. Kjenner en varm følelse gjennom kroppen og håper at det ble blink. Har jo ikke tid til å sjekke bildene nå. Så plutselig er den borte. Det skjer jo så fort. Kan ikke se mer til den og jeg bytter posisjon til en annen busk, den kan jo komme tilbake. Ganske riktig der kommer den seilende igjen, fra en annen retning og nå er jeg mer beredt. Mange fugler er ganske nysjerrige, de oppdager at det er noe i buska, men ser ikke hva. Tar seg en svingom og kommer tilbake for å sjekke, så også med Myrhauken.

 Den kom tilbake og bra var det for meg. Må si at Myrhauken er for meg en spesiell fugl, den danser så fint i lufta når den kommer seilende og er så fin når den har v-stilen. Det som uroer meg litt i år er at jeg synes det er så få av dem her nede. Kan jo hende de er seint ute med trekket, håper på det, men det kan jo også være andre årsaker.
Uansett morro er det å møte denne flotte fuglen hver gang jeg møter den. Blir glad når jeg ser den.

 Etterpå går turen til Kviljo. Her er det også rovfugler, men skal utpå odden for å se om det har samlet seg mange vadere. Det møter meg en brubar flokk med Lappspover, muligens innimellom noen Svarthalespover. I begynnelsen når jeg kommer er de noe nærvøse og skifter beite flere ganger. Etter en tid nærmer jeg meg dem og setter meg ned på en enkel klappstol jeg har med meg. Jo lavere jeg kommer i terenget jo bedre er det. Så flytter jeg meg nærmere og nærmere etterhvert. Tilslutt er jeg 8-10 meter fra dem.

 Nå kan jeg begynne og fotografere. De er ganske nærvøse og av og til er det noen som bytter plass for så og komme tilbake. De finner fort ut at Knut ikke er farlig. Jeg er konsentrert med å se inn i søkeren og omverdenen er borte, timene flyr. Nydelig vær, sola skinner fra en skyfri himmel og vinden rusker mildt i håret. Så med et ser jeg mange fugler fyker utover sjøen og det kan bare bety en ting. Det er rovfugl på stranda. Ser etter spovene og snipene som flyr i panikk, men ser ingenting unormalt ved første øyekast. Så ser jeg hvorfor. En vandrefalk har tatt opp forfølgelse av en flokk Lappspover. I første omgang treffer den ikke og flyr høyt til værs. Så setter den etter en Lappspove som har skilt seg ut av flokken og som vilt forsøker å komme unna.

Mens dette dramaet skjer sitter jeg og følger Falken i søkeren. Kameraet går seg nesten varmt og bildene blir festet til brikka. Jeg ser at falken slår ned på Spova og snart henger den med hodet ned mens Falken prøver å berge byttet sitt. Jeg er ganske sikker på utfallet av dette dramaet, har sett det før. Ganske riktig! Etterhvert som den flyr, taper den høyde og snart ser jeg at den må sleppe spova for ikke å ende i sjøen selv. Lappspova er nesten like stor som Vandrefalken og den klarer ikke å holde den i lufta lenge. Når Spova når vannet, ser jeg at den tar til vingene og prøver å komme unna. Da er Falken der igjen og tar den på ny, men må igjen slippe den i sjøen.
Dette dramaet finner sted et stykke ut på sjøen og avstanden til der jeg sitter er lang. Har valgt å vise et av de beste bildene, men gjør oppmerksom på at det er kroppet ganske mye. Derfor ingen god kvalitet, men synes dere skulle få se det. Vandrefalken er verdens raskeste fugl og en dyktig jeger, men den lykkes bare med 25% av angrepene sine. Hvordan det gikk med Falken om den fikk byttet sitt er jeg ikke sikker på for etterhvert var det noen måker som også blandet seg inn i kampen og avstanden ble større.

 Tar med noen bilder av Rådyr som jeg tok mens jeg ventet på Myrhauken. I mitt synsfelt hadde jeg tre forskjellige parr på en gang. Det ene parret hadde et kje. Morro er det å se disse flotte dyrene.

 Tilslutt vil jeg ta med et par naturbilder.
Det ene er fra Jøllestø.

Det andre er fra Nordhasselvika.
Det er mange Støer og Viker på Lista.
Og de fleste av dem er veldig vakre.

Spurvehauken i Listalandet.

 Når jeg starter dagen, må jeg alltid ut  for å se om det er noen fugler på våtmarksområdene ved Lista fyr. På begge sider av veien ut mot fyret holder det til en del fugler, men det er ikke alltid så enkelt å se dem. Så også denne dagen jeg skal fortelle om. I kikkerten var det ikke så mye å se, men fikk en følelse av at jeg skulle ta en tur ut veien som fører ut på jordene. Bilen er som jeg før har sagt, den beste kamuflasjen. Kjørte forsiktig utover gårdsveien. Så en del kråker som satt på stolpene langs veien, men som flyttet seg når jeg nærmet meg.

En flokk småfugler fanget min oppmerksomhet. Det virket som om det var panikk i flokken. Plutselig ser jeg en rovfugl som sitter påjordet innimellom aksa etter det nyslåtte kornet. Den prøver å gjemme seg, men det er ikke så lett for det er ikke så mye å stikke seg bak. Plutselig er den på vingene og stiller ikke langt fra bilen. På motsatt side av der jeg sitter ser jeg den i luften. Ned med vinduet og lent over høyresetet begynner jeg å skyte. Det virker ikke som om den er så redd, så jeg får inn noen skudd før den setter kursen mot et jorde lenger nede.

Dessverre ble ikke bildene så bra, men legger de ut alikevell av denne flotte fuglen.

 På min kjøretur videre blir jeg var en fugl som sitter på ryggen til ei ku. Sakker ned farten, kjører over i andre kjørefeltet så nær kua jeg kan komme og stopper. Kua ser på meg og fuglen ser på meg, men ingen er redd meg. Skyter noen skudd og ser at det er en Stærunge som ligger der og koser seg i varmen fra kua. Det virker ikke som om kua bryr seg i det hele. Etter en tid synes nå ungen at jeg blir litt nærgående og flytter seg litt lenger opp på kua. Synes jeg kan se at den er skadet i det ene beinet. Trekker meg forsiktig tilbake.

Jeg setter kursen mot Kviljosanden og markene innenfor i håp om å se noen rovfugler. Har tenkt å sette meg å vente innimellom noen busker i håp om at det kommer noen rovfugler forbi. Tenker at jeg for morro skyld skal stikke bortom der jeg så Jorugla lå. Nærmer meg stedet og ser inn i lyngen. Alt går nå så fort, men jeg ser to ugleøyne og plutselig eksploderer ugla i spennst og eleganse. Den er borte før jeg får sukk for meg. Hadde ikke ventet at den lå på samme plassen.

 Fikk noen skudd etter den denne gangen også, men et bilde av en ugle bakfra er jo ikke så interessant. Tok det med for å dokumentere at den var der. Det ble ikke flere rovfugler så jeg satte kursen for stranda i håp om at det hadde samlet seg noen vadefugler der. Det hadde det og jeg fikk noen bilder av Lappspover, Polarsniper og myrsniper. Det er litt enklere å komme inn på dem enn rovfuglene.

 Etter en stund satte jeg atter kursen for markene innenfor stranda. Et fint sted å gjømme seg for vinden. Det kan være stiv kuling på stranda, men innenfor kan det være ganske stille. Noen få trær, noen hauger og litt høyt grass og lyng, demper vinden noe. Plutselig flyr det ut en fugl fra noen trær forran meg. Ser at det er en rovfugl og tror at det er ugla som har blitt forstyrret igjen. Den setter seg i toppen av ei furu og nå ser jeg at det ikke er ugla, men en Tårnfalk. Snart er den på vingene igjen og den stiller ikke langt fra meg.

Jeg fyrer av det kameraet kan(6 bilder pr sek) og får noen brukbare bilder. Morro var det å møte denne fuglen, da jeg bare har møtt den en gang før. Den flyr litt lenger vekk og ser at det er en Spurvehauk også i nærheten. Snart er den borte, mon tro om den ble redd for Spurvehauken?
Etter dette ble kursen satt hjemmover mot Grettestøveien.

Til slutt vil jeg bare ta med et landskapsbilde tatt ikke så langt fra der vi har hus på Lista. Ikke akkurat den utsikten jeg har fra vinduet vårt, men heller ikke så langt fra. Sitter og ser på havet og bølgene når kveldsmaten intaes og roen senker seg over Listalandet.

Havikstrand - Kviljostrand.

 Der hvor Havikstranden og Kviljostranden møtes kalles Kviljoneset. (I enden av stranden på bilde nr en.) Det er hit mange fotografer og fugletittere setter kursen når høsttrekket starter. I år har jeg ikke truffet på så mange fugler her, men for 2-3 år siden var det en opplevelse å være der. Var heldig og traff på tiden da mange hundre vadere hadde samlet seg i vent på riktig vær og vind før kursen ble satt over Skagerakk.

 Uansett mange fugler eller ikke, så er Kviljoneset med dets tilhørende strender, en fantastisk opplevelse. Fugler er det her alltid, om ikke så mange. Naturen er her alltid i dets skiftende karakter av vær og vind. Det er alltid noe å fotografere enten det er på stranden eller markene innenfor. Du kan treffe på vadere, småfugler, rådyr og rovfugl. Sist jeg var der kom jeg gående over en myr og plutselig stiger det opp fra lyngen en fugl som jeg ved første øyekast ikke kjente igjen. Snart skjønte jeg at det var Jordugla som hadde hatt seg litt søvn i daghiet.

 Hvem som ble mest forskrekket er ikke godt å si, men den var raskt på vingene og det eneste bildet jeg fikk var et der den flyr bort, men for en opplevelse. I et flatt landskap som på Lista er det naturlig at det er endel vind. Det sies at på den stilleste dagen her, blåser ei høne på sjøen. Vinden skaper bølger og når bølgene blir kastet inn på stranda, skapes en krøllebølge som bilde nr to. Dette er et fantastisk fotoobjekt. Når en går her ute og spaserer, må en ikke bare tenke fugl. En må også nyte naturen og la lyset, vinden og bølgene gjøre noe med sinnet. Det er den beste terrapi for sinnet og vandre her ute. Skulle ønske at dere alle fikk denne opplevelsen. Selvsagt er det ikke bare godt vær her ute og sist jeg var her, brygget det opp til regn. Jeg satt da under en busk og ventet på om det skulle komme noen rovfugler. Det ble bom, men jeg fikk ly for været.

Av og til tar rovfuglene en tur ut på neset og da blir det full panikk i fugleflokken. Ferden går ut over sjøen og den fortsetter i bølger på himmelen til rovfuglen er vekk og de går inn for landing ikke så langt fra der de satt før angrepet.

 Når jeg sitter og betrakter livet på disse strendene, er det ganske interessant. Det kan være et fugleparadis og det er endel joggere som finner veien hit. Hver gang jeg er her finner jeg to hjulspor i sanden og mens jeg snakker om sola, så skinner den. Ganske langt borte ser jeg et følge komme mot meg. Det kommer nærmere og nærmere og så ser jeg hva det er som lager disse sporene i sanden. En hest med vogn og en kar som fører hesten. Har sett dem mange ganger. Det ser ut for at de koser seg begge både hesten og kjørekaren.

 Mange turgåere finner veien hit. Ymse alder og kjønn. Det som er ganske vanlig er at turgåerne kommer gående med skoene i handa, eller de ikke har med seg sko i det hele tatt. De er nok i bilen. Her forleden traff jeg en av norges mest kjente skuespillere på stranda, uten sko. Har møtt henne før og da gikk hun og plukket blomster langs landeveien.

Når Jørn og jeg var her ute opplevde vi at en hel skole gikk tur på stranda. På stranda som er lang, kom de puljevis gående norges lovende ungdom fra Lista videregående. De hadde en nydelig dag, sola skinte og vinden var ganske laber.

 Nei nå går det over alle støvleskafter. Når jeg begynner å fortelle om Lista-naturen, er det vanskelig å stoppe. Tror dere har fått et innblikk i denne flotte naturen vi har her ute, men det var jo egentlig fugl jeg skulle snakke om. På en strandvandring er det mye du kan oppleve og uvanlige fugler som en kan møte. Fugler som egentlig ikke skulle være her, men på et annet kontinent eller en annen landsdel.

 For kort tid siden kom jeg kjørende til stranda, da jeg så en rovfugl sitte på et jorde. Opp med kikkerten, men avstanden var lang og vanskeligt å se. Når jeg kom hjem fant jeg ut at det måtte være en Hønsehauk.
Ei bekjent av meg hadde sett en mørk stor fugl ikke langt derfra og utfra bildene måtte det være en ungfugl Havørn. En Glente eller Svartglente er også observert selvom fuglen ikke vanligvis holder til i Norge.

Det blir vist for mye av det gode denne gangen. Det er ikke alltid en får oppleve dette. Mange turer har endt med lite bilder på brikka og skuffelse. Dette  glemmer man derimot når en har positive resultater.
Det man derimot ikke kommer bort ifra er at Listanaturen er fantastisk.

Listaland, sjøen som skyller så langt om strand

 Det er midt i høsttrekket på Lista nå. Landsdelen med kilometer på kilometer med sandstrender. Fuglene som trekkes til disse strendene er mange i arter og antall. Antallet som mellomlander på strendene avhenger av vær og vind, mens artene er noe som er lagt ned i deres indre fra tidenes morgen. Får vi det rette været, kan det være hundrevis av fugl som venter på den rette vinden og været. Det er dette vi fotografer venter på.

 Til dette landskapet i håp om å få oppleve hundrevis av fugl på Kviljosanden som har tatt en rast i bakken før neste økt mot sydligere breddegrader. Til dette var det jeg inviterte en av Norges bedre fotografer. Selvfølgelig håpet jeg på masse fugl på stranda og rovfugl som kom innom.

Han tilbrakte 3 dager i vårt hus på Lista, med undertegnede som guid. Programmet daglig var: Fotografering - Spising - Bildebehandling og soving. Hadde truffet denne fotografen på Dalen i Telemark når jeg fotograferte Kongeørn. Det viser seg at vi går ganske bra sammen og vi har etter min mening tre flotte dager her ute. Selvom den store mengden av fugl uteble, er det en hemmelighet å utnytte de motivene man har. Oppdaget ganske snart at denne karen som heter Jørn, har et fantastisk blikk. Hadde hørt om disse karene og her ser jeg en av dem i aksjon. Veldig morro.

Håpet at jeg kunne lære litt av en proff å ta bedre bilder. Det beste hadde vært å vise dere noen av de flotte bildene han tok, men dere får nøye dere med mine.
Bilde nr en er fra Kviljosanden, stranda hvor vi oppholdt oss mest.
Bilde nr to er av fire Sandløpere. Fuglen som ikke kan stå stille. Bildet er i svart-hvit.
Bilde nr tre er av Myrsnipa, den fuglen som det er mest av på stranda.

Bilde nr fire er av Sivhauken hun. Denne kom ikke ut på selve stranda, men kunne av og til sees på jordene innenfor.
Bilde nr fem er av Fiskeørnen som jeg traff på ganske nylig.

 Bilde nr seks er av en Steinvender som lander.
Bilde nr sju er av Storspova som også går inn for landing.
Bilde nr åtte er av tre Polarsniper som hviler.
Bilde nr ni er av flere vadere som venter etter å ha blitt skremt opp.
Bilde nr ti er av Lappspova som går inn for landing på en stein rett forran meg.

 Mange flotte fugler så vi iløpet av disse tre dagene. Vi prøvde å utnytte de motivene vi hadde og innimellom ble det noen perler, mens andre er ganske ordinære. Fantastisk er det å oppleve at du har fuglen på inntil 2 meter fra deg. Du kan nesten rekke ut handa og ta på den.

Jørn har dradd hjem og han var fornøyd med opphold og bilder. Jeg er også tilbake i Lyngdal, men hadde tre fantastiske dager sammen med Jørn som jeg ikke vil glemme så lett.

Dette var første del av bildene fra turen, men om ikke lenge vil jeg legge ut del to. Her er det noen godbiter og den som henger på får se.