Åteplassen: Spurvehauken en fantastisk flyger.

 I mai 2011 hadde jeg et prosjekt hvor jeg fulgte Spurvehauken på rede. Besøkte og fotograferte et rede med fem unger i. Fulgte dem fra de var små lysegrå nøster til ungene hoppet rundt i trærne og fikk sin ungfugldrakt. I begynnelsen var de veldig skeptiske til meg, men etterhvert ble jeg godtatt og når mor hadde matet ungene sine fløy hun over hodet mitt og satt seg 8-10 meter bak meg eller på siden av meg. Redet var ikke så veldig langt fra der hvor åteplassen ligger.
På åteplassen har vi nå hatt Spurvehauken i tre år og jeg har opplevd hvor fantastiske disse fuglene er i lufta. De er noen akrobater. Vandrefalken er verdens raskeste fugl, men Spurvehauken må være en av de mest akrobatiske. Når jeg sitter og ser Spurvehauken angripe Nøtteskrikene, er det bare nydelig å se hvordan den flyr, om jeg klarer å holde følge med den.
Denne gangen får dere resten av bildene fra dagen jeg fortalte om i siste innlegg. Denne fantastiske dagen da Spurvehauken var over alt. Ingen Nøtteskrike følte seg trygg og småfuglene fløy for livet.

Har vært flere ganger på Åteplassen etter dette, men ikke opplevd halvparten så mye. Har sett hauken opptil flere ganger, men ikke som da. Det virker som om den er mer forsiktig. En av grunnene kan være at Hønsehauken har vist seg. Jeg har trodd at Sphauken var redd Hønsehauken og trakk seg vekk når Hønsehauken kom. Her om dagen så vi at Sphauken fløy mot Hhauken og terget den. Mine antagelser stemte ikke og det var interessant.

Til slutt tar jeg med tre bilder fra Farsund by som jeg tok på vei hjem fra Lista ganske nylig. Legg merke til hvordan lyset har forandret seg. Jeg var der ca en time, fra den blå timen og til mørket falt på. Den blå timen er fotografenes time og lyset kan da være fantastisk. Dette var en grå dag og det regnet litt, men se hvor fantastisk lyset endrer seg.