Haukugla gjester Lyngdal

 Haukugla en fugl som oftest holder til i Nordområdene har i høst gjestet Sørlandet. Har lenge tenkt på hvor flott det ville være å få bilde av denne fuglen. Så vakker og som gjør seg like godt på svart-hvit bilde som på fargebilde.
En søndag for noen uker siden fikk jeg melding om at en var observert i Lyngdal. Fikk beskjeden litt sent og dro opp for å se den, men da var fuglen fløyet. Siden har jeg vært der oppe flere ganger uten hell. En dag jeg var der fikk jeg se den på laaaangt hold og bildene ble deretter.

Så sist lørdag kom det inn en telefon fra min fotokamerat Willy som jeg desverre ikke hørte. Når jeg ble oppmerksom på den, ringte jeg med en gang og Willy fortalte at han hadde kjørt forbi dette området og der bare noen få meter fra han satt Haukugla. Dette var noen timer tidligere, men nå var den borte. Han trodde ikke det nyttet å ta turen nå. Jeg kunne ikke la være og snart kjørte jeg opp til området. Da jeg nærmet meg kom jeg til en uoversiktlig sving og der gjorde hjertet et hopp. Blodet begynte å bruse og i begynnelsen av svingen satt Haukugla tett ved veien. Kunne ikke annet enn å stoppe, opp med kameraet, ned med ruta og skyte. Den satt og satt mens bilene suste forbi i motsatt rettning av meg. Heldigvis kom det ikke noen i min rettning. Snart flyttet den seg, men ikke langt og jeg lot bilen renne bakover til jeg var i posisjon og skøyt videre. Så tok den en lengre flytur og jeg fikk parkert på en lomme. På med tøy og utstyr gikk jeg opp mot plassen jeg sist hadde sett den. Tilfeldigvis så jeg meg tilbake og i øyekroken så jeg noe som fløy ned fra telefonledningen. Det måtte være fuglen.

Ganske riktig den hadde satt seg i et tre inne på ei myr. Prøvde å gå innover myra, men det var for bløtt. Så flyttet den seg inn i noen trær og jeg gikk tilbake til veien. Rolig spaserte jeg nedover veien for å se. Plutselig hoppet den ut fra treklyngen og satte seg på telefonledningen. Nærmet meg forsiktig mens jeg skjøyt. Det var et dårlig lys for fotografering, da jeg hadde motlys(hadde dessverre glemt blitzen). Den satt og satt. Fikk plassert den rett foran ei bjørk og dette hjalp noe. Jeg sto på en ene siden av veien og den satt på telefonledningen på den andre siden. Helt utrolig. Hadde fått høre at den var veldig tillitsfull og det stemte på prikken. Etter en tid fløy den over i bjørkeskogen på min side av veien. Her fikk jeg bilder av den mens den satt i løvskogen til den begynte å jakte, men da var det slutt. Nå hadde den vært motiv nok og nå måtte jeg gå.
Det var en fantastisk opplevelse å være så nær en Rovfugl uten å sitte i kamuflasje. Hvor lenge den blir her er vanskelig å si, men vi håper den blir leeeenge!

 Vi er i overgangen mellom høst og vinter her sør.
Da er det ofte naturen viser seg med sine varme farger. Således ble på dette bildet.

 Her er et sommerlig motiv, med barn på stranda.

Noen i vårt langstrakte land har nok allerede fått kong vinter på besøk og vinter kan vi også ha her sør.