Så er åtesesongen igang.

 Så er jeg tilbake på åteplassen. I år startet vi tidligere enn før, håpet å beholde noen av rovfuglene som var i området. Etter å ha klargjort plassen med nye sittepinner og lignende, ligger åteplassen ensom for en stund. Fuglene må bli vant til det nye. Vi hadde laget nye luker denne sesongen var ikke fornøyd med de gamle da vi måtte fram på åteplassen for å stenge lukene etter bruk. Dette var ikke bra og nå kan vi åpne og stenge lukene inne fra bua. Det viste seg at de var for trange og måtte utbedres, nå er de ok.

 Når jeg sitter og venter på at fuglene skal komme, har en alltid forventninger. Håper at det skal dukke opp nye rovfugler og nye småfugler. Det er alltid spennende. Det er mørkt når jeg kommer til hytta, jeg åpner døra og ser inn. I lyset fra hodelykta ser jeg ei mus som ønsker meg velkommen. Den er ikke så redd, men forsvinner når jeg gjør meg klar. Etterhvert kommer lyset sigende mer og mer. Plutselig ser jeg en skygge som beveger seg og setter seg på den nye store sittepinnen. Det er dessverre ikke lenge den sitter der og innen jeg får kameraet i posisjon, er den borte. Kunne bare se den så vidt, men nok til at jeg på størrelsen kunne si at det var Hønsehauken. Den er her i år også.  Det går noen minutter så hører jeg en velkjent lyd ikke så langt borte og plutselig sitter den på sittepinnen like ved vinduet mitt ca 3 meter fra meg.

Hjertet hopper inni meg og forsiktig beveger jeg kameraet i posisjon. Det er ennå så mørkt at jeg må opp i 12 800 ISO for å få en hastighet til at bilde blir sånn noenlunde. Jeg fyrer løs og får noen bilder før den haster videre. Det var Spurvehauken, en ungfugl han.
Første bildene av Spurvehauken denne sesongen, men var spent på hvordan de ble med så høy ISO. Synes det ble bra, men du kan se det lenger nede på siden og gjøre deg opp en mening.
Det var ikke så mye mer jeg så til den denne dagen, men det var nok for meg. Jeg hadde sett den og den var her.
Resten av dagen gikk med på å ta bilder av småfugler. Plutselig blir jeg var en fugl som flyr opp og ned fra den store sittepinnen der Hønsehauken satt. Når jeg zoomer den inn, ser jeg at det er en Rødstjert. Fantastisk, denne fuglen har vi ikke hatt her før. Har ikke sett den i Lyngdal før heller. Måtte helt til Eiken for å få bilder av den og nå er den her.

Nøtteskrikene er selve basisen i fuglene vi har på åteplassen. Det går mye brød med i løpet av vinteren for å holde på dem. Når nøtteskrikene er på plass, kommer Spurvehauken også. Det er stadig knuffing mellom disse to slagene. Et godt tegn er når Nøtteskrikene begynner å bråke, da er det som regel Rovfugler i nærheten. Det kan også være Hønsehauk ungfugl for der er det også noe knuffing.
Som sagt det er ganske spennende å sitte i åtebua og vente.
Det kan også være dager da vi sitter og venter og venter og intet skjer annet enn småfuglene som spiser solsikkefrø. Da blir det småfuglbilder, mange småfuglbilder.
En fuglefotograf må ha tålmodighet - mye tålmodighet, men det er ikke alltid så enkelt for forventningene er store.

ISO 12 800 ISO
Canon EOS 5D Mark III
70 - 200 mm m/2x konverter
400 mm

Denne karen her sto jeg plutselig ansikt til ansikt med for noen få år siden. Kameraet og stativ hadde jeg på nakken. Fikk satt det ned og komponert bildet, men den sto bare og så på meg. Etterhvert begynte den å spise. Det ble mange bilder av Rådyr den dagen.

 To bilder fra Listalandskapet:


Kjørveneset

Borshavn en ettermiddagsstund.