Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

mandag 11. juli 2011

Det har blitt liv hos Spurvehaukfamilien.

 Det er fredag og fem dager siden ringmerkingen av Sphauk ungene. Har tenkt meg opp for å se hvordan det går med dem. Når jeg går gjennom skogen er jeg spent på hvordan de vil ta imot meg. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er et ganske stort inngrep å ta fire unger ut av redet rett før øynene på ho mor. Som ventet er hun ikke på plass når jeg kommer og det er vanlig. Merker straks at det er en annen oppførsel på både mor og far. De vil liksom ikke fly opp til rede. Ser de flyr litt rundt omkring og plutselig sitter en av dem rett bak meg. Merkelig, dette har jeg ikke opplevd før. Snur meg rundt og da flyr den bort. Ikke så lenge etter er den bak meg igjen, snur meg og da flyr den. Slik holder de på og setter seg like i nærheten av platformen jeg sitter på. Endelig ser jeg mor komme flygende og lander på redet. Det har vært ganske stille i redet, men nå kan jeg se noen hoder dukke fram der oppe. Ser mor deler ut mat til den ene og den andre. Så er hun ferdig og nå skjer det noe nytt igjen. Tidligere seiler hun fra redet og til venstre for meg. Denne gangen kaster hun seg rett mot meg, seiler over meg og setter seg på en gren rett bak meg. Snur meg og prøver å ta noen bilder av henne, men det er ikke lett å få et rent skudd da det er endel tørrkvister i veien. Der blir hun sittende til han far gir signal om at neste rett er klar. Hun flyr til overleveringsplassen, henter maten, deler ut og kaster seg ut i luften rett mot meg. Hun lander nesten på samme greina. Jeg snur meg og tar noen bilder. Finner ut at jeg skal prøve henne. Jeg reiser meg opp på kne og tar noen bilder. Hun rikker seg ikke. Sitter og steller fjærne sine, men ser litt bort på meg. Jeg prøver henne igjen. Jeg reiser meg opp og tar noen bilder. Hun blir fremdeles sittende. Når jeg setter meg på plass igjen, tenker jeg: "Jeg er godtatt". Så forsvinner hun og jeg ser ikke så mye til dem før hun kommer med sitt eget bytte og deler med ungene. Når mor reiser så blir det liv på reirskåla. Ser fire hoder som har kommet fram og ser ned på meg. Av og til ser jeg den femte også, men det virker som at det er den minste og den holder seg midt i redet ennå. Plutselig begynner de å flakse med vingene mens de hopper rundt. Ja, den ene tar sats og hopper bort på en gren utenfor redet. Må si jeg er redd den skal dette ned for den er jo ikke så store ennå. Etter hvert så roer ungene seg. Snart er mor tilbake med mer mat og slik går det i noen timer. Når mor er ferdig kommer hun seilende mot meg og setter seg i nærheten. Av og til kommer far også bortom for å hilse på mens mor er på jakt.  Jeg må si jeg er overrasket over utfallet av dette besøket. Vel var jeg spent på hvordan jeg ville bli mottatt, men hadde ikke trodd det ble på denne måten. Det er fantastisk å sitte og følge livet på og rundt reiskåla. Timene flyr fort når jeg besøker Sphaukfamilien og nå er det på tide å dra hjem til "ho mor".




10 kommentarer:

Anonym sa...

Fine og livate bilder igjen.

Molde.

Anonym sa...

Moro og se at ungene har levd opp så fint.
Skulle gjerne ha vært med og studert livet på reirskåla.
Ser veldig moro ut.

Marit.
Telemark.

Anonym sa...

Veldig moro at du deler disse opplevelsene med oss.
Er enig med Marit fra Telemark "her hadde det vært moro og vært".

Kåre P.

Aust-agder.

Anonym sa...

Skal si ungene har blitt store siden den forrige fotoserien du hadde på bloggen din.
Veldig spennende og se.
Likte veldig godt bilde når tre av ungene sitter rundt reiret og på greinene rundt.

Nina S.
Nordland.

Anonym sa...

Fine bilder.

Oppland.

natur sa...

Flink du er Knut,flotte bilder

Anonym sa...

Flotte bilder Knut.

Magda.
Hidra.

Anonym sa...

Fine bilder.
Skikkelig "rovfuglblikk" på siste bildet.

Gunnar Olsen.
Oslo.

Anonym sa...

Fine bilder.

Sander K.

Anonym sa...

Hei alle sammen.
Takk for alle kommentarene. Gleder meg til å gå inn og se hva dere har skrevet. Jeg kan si at dere hadde koset dere om dere hadde vært med til spurvehaukfamilien. Var oppe i dag og store forrandringer har sjedd. Så nesten ikke noe til ungene. De hoppet rundt i trærne og var borte fra redet. Når kvelden kommer samles de igjen og sover i redet. Hadde mor i nærheten i dag også. Willy var med og vi kunne fotografere henne så mye vi ville. Vi sa det til hverandre at det er nesten for godt til å være sant. Neste år må dere ut å lete etter spurvehauk rede og følge livet mens ungene vokser. Ja de har blitt fort store, nesten for fort. Kommer til å savne dem. Hilsen Knut