Som tidligere nevnt er det endel Haukugler her sør i år. Personlig trodde jeg det bare var et blaff og at de snart forsvant igjen. Dette har vist seg å være feil. Haukuglene har slått seg til ro i vinter her sør. De trodde kanskje at de skulle få en varmere vinter, men her sør har det også vært kaldt.
En dag jeg var ute for å se til en av uglene og ikke fant den, ringte jeg min venn Willy. Han hadde bare noen dager før kommet over en ny Haukugle ut mot Lindesnes. Willy fortalte meg hvor han hadde sett den og jeg satte kursen for Spangereid. Da jeg ankom stedet hvor Willy hadde sett den, satt jeg fra meg bilen og begynte å gå omkring for å lete. Det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal lete, men det er ikke annet enn å gå og bruke kikkerten mye. Hadde gått endel, da jeg husket at Willy sa at han hadde sett den første gangen ved hovedveien ut til Lindesnes. Han mente den oppholdt seg mellom to hyttefelt veier og det var her jeg nå konsentrerte letingen. Langs hovedveien.
Jeg passerte ei myr med et kjern i, gikk opp en bakke og snudde når jeg nærmet meg en av hyttefelt veiene. Når jeg kom ned i dumpa på veien hadde jeg nå kjernet på venstre hånd. Tenkte at her måtte det være ideelt for en Haukugle å jakte. Kikket rundt på grantre toppene for å se om det var noen fugl og der på toppen av ei gran, satt Haukugla. Den hadde den fineste utsikten over myra/kjernet. I kikkerten så jeg hvor vakker den var. Tok noen bilder av den før jeg begynte å gå nærmere. Det var en skog imellom oss, men av og til fikk jeg øye på den og sikret meg noen bilder om den skulle fly. Jeg nærmet meg, men kunne nå ikke se den pågrunn av trærne. Så ble sikten klar og fikk tatt noen bilder, men det var motlys. Så la den på vingene og fløy over på den andre siden av veien, opp i ei li.
Det var bare å ta beina fatt og følge forsiktig etter. Da jeg kom opp på hovedveien, kunne jeg se den satt oppi et eiketre felt. Jeg fulgte forsiktig etter, men så forsvant den for meg. Passerte stedet hvor jeg hadde sett den sist, men borte var den.
Hadde nå kommet inn på en grusvei med trær på begge sider. Veien svingte og jeg fulgte veien et stykke, men ingen fugl å se. Var skuffet og lei meg for jeg ville så gjerne ha et bedre bilde av fuglen. Skuffet dro jeg samme vei tilbake som jeg kom. På vei forbi eiketre feltet, så jeg plutselig at den satt forholdsvis høyt oppe. Stoppet opp og roet ned, samtidig dro jeg frem blitzen min. Vel montert blitz, gikk jeg videre. Tok bilder(uten blitz) mens jeg skred frem. Ugla så på meg, så seg rundt og så ut til å kose seg der den satt i ettermiddagssolen. Bildevinkelen var ikke så bra. Det ble nedenfra og opp, men måtte sikre meg bildene om den plutselig skulle ta til vingene. Sto ganske rett under treet nå og fant ut at jeg kunne komme opp i høyden på en liten fjellnabb rett opp for meg. Klatret forsiktig oppover og tilslutt hadde jeg ugla i en bedre vinkel. Det var nå jeg hadde bruk for blitzen. Tente denne og begynte å skyte. Ingen reaksjon fra ugla, noe jeg heller ikke hadde regnet med. Sikten var ikke så god der jeg sto så jeg måtte flytte på meg. Fant en bedre posisjon og nå så jeg at bildene ble bra.
Ugla hadde sitti stille på greina hele tiden, bare hodet ble dreid i begge retninger. Den ga fra seg noen lyder, akkuratt som om den klynket litt. Fikk en følelse av at nå var min tilmålte tid snart forbi, den ble litt urolig og så kastet den seg ut, for nedover lia og landet i et tre lenger nede.Det var en fantastisk opplevelse å møte denne vakre fuglen. Så nært som jeg kom og ved hjelp av blitzen fikk jeg de bildene jeg ønsket meg.
På vei mot bilen så jeg at det hadde kommet en melding og et anrop på mobilen. Anropet var fra kona som synes jeg ble litt lenge nå og meldingen var fra Willy. Han lurte på om jeg hadde sett den og jeg fortalte opplevelsen til han.
Det var igjen en takknemlig fotograf som satte kursen mot Lyngdal.
Det er ikke hver dag en treffer på en Haukugle.
Noen dager senere fant jeg ut at jeg skulle ta en tur til Lindesnes fyr. Alltid spennende å komme dit. Solen hadde dessverre gått ned over horisonten, men ettergløden var der.
Dette bildet er av fyret som er nå og et gammelt fyr som de fyrte med ild i. Ganske flott å se gammel og ny teknologi.
Her er litt av utsikten fra toppen der fyret står
Lindesnes er et vakkert fyr. Ikke så høyt, men det ligger høyt.
Et fyr som fra havet må være godt synlig i de kolde vinternetter.
En dag jeg var ute for å se til en av uglene og ikke fant den, ringte jeg min venn Willy. Han hadde bare noen dager før kommet over en ny Haukugle ut mot Lindesnes. Willy fortalte meg hvor han hadde sett den og jeg satte kursen for Spangereid. Da jeg ankom stedet hvor Willy hadde sett den, satt jeg fra meg bilen og begynte å gå omkring for å lete. Det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal lete, men det er ikke annet enn å gå og bruke kikkerten mye. Hadde gått endel, da jeg husket at Willy sa at han hadde sett den første gangen ved hovedveien ut til Lindesnes. Han mente den oppholdt seg mellom to hyttefelt veier og det var her jeg nå konsentrerte letingen. Langs hovedveien.
Jeg passerte ei myr med et kjern i, gikk opp en bakke og snudde når jeg nærmet meg en av hyttefelt veiene. Når jeg kom ned i dumpa på veien hadde jeg nå kjernet på venstre hånd. Tenkte at her måtte det være ideelt for en Haukugle å jakte. Kikket rundt på grantre toppene for å se om det var noen fugl og der på toppen av ei gran, satt Haukugla. Den hadde den fineste utsikten over myra/kjernet. I kikkerten så jeg hvor vakker den var. Tok noen bilder av den før jeg begynte å gå nærmere. Det var en skog imellom oss, men av og til fikk jeg øye på den og sikret meg noen bilder om den skulle fly. Jeg nærmet meg, men kunne nå ikke se den pågrunn av trærne. Så ble sikten klar og fikk tatt noen bilder, men det var motlys. Så la den på vingene og fløy over på den andre siden av veien, opp i ei li.
Det var bare å ta beina fatt og følge forsiktig etter. Da jeg kom opp på hovedveien, kunne jeg se den satt oppi et eiketre felt. Jeg fulgte forsiktig etter, men så forsvant den for meg. Passerte stedet hvor jeg hadde sett den sist, men borte var den.
Hadde nå kommet inn på en grusvei med trær på begge sider. Veien svingte og jeg fulgte veien et stykke, men ingen fugl å se. Var skuffet og lei meg for jeg ville så gjerne ha et bedre bilde av fuglen. Skuffet dro jeg samme vei tilbake som jeg kom. På vei forbi eiketre feltet, så jeg plutselig at den satt forholdsvis høyt oppe. Stoppet opp og roet ned, samtidig dro jeg frem blitzen min. Vel montert blitz, gikk jeg videre. Tok bilder(uten blitz) mens jeg skred frem. Ugla så på meg, så seg rundt og så ut til å kose seg der den satt i ettermiddagssolen. Bildevinkelen var ikke så bra. Det ble nedenfra og opp, men måtte sikre meg bildene om den plutselig skulle ta til vingene. Sto ganske rett under treet nå og fant ut at jeg kunne komme opp i høyden på en liten fjellnabb rett opp for meg. Klatret forsiktig oppover og tilslutt hadde jeg ugla i en bedre vinkel. Det var nå jeg hadde bruk for blitzen. Tente denne og begynte å skyte. Ingen reaksjon fra ugla, noe jeg heller ikke hadde regnet med. Sikten var ikke så god der jeg sto så jeg måtte flytte på meg. Fant en bedre posisjon og nå så jeg at bildene ble bra.
Ugla hadde sitti stille på greina hele tiden, bare hodet ble dreid i begge retninger. Den ga fra seg noen lyder, akkuratt som om den klynket litt. Fikk en følelse av at nå var min tilmålte tid snart forbi, den ble litt urolig og så kastet den seg ut, for nedover lia og landet i et tre lenger nede.Det var en fantastisk opplevelse å møte denne vakre fuglen. Så nært som jeg kom og ved hjelp av blitzen fikk jeg de bildene jeg ønsket meg.
På vei mot bilen så jeg at det hadde kommet en melding og et anrop på mobilen. Anropet var fra kona som synes jeg ble litt lenge nå og meldingen var fra Willy. Han lurte på om jeg hadde sett den og jeg fortalte opplevelsen til han.
Det var igjen en takknemlig fotograf som satte kursen mot Lyngdal.
Det er ikke hver dag en treffer på en Haukugle.
Noen dager senere fant jeg ut at jeg skulle ta en tur til Lindesnes fyr. Alltid spennende å komme dit. Solen hadde dessverre gått ned over horisonten, men ettergløden var der.
Dette bildet er av fyret som er nå og et gammelt fyr som de fyrte med ild i. Ganske flott å se gammel og ny teknologi.
Her er litt av utsikten fra toppen der fyret står
Lindesnes er et vakkert fyr. Ikke så høyt, men det ligger høyt.
Et fyr som fra havet må være godt synlig i de kolde vinternetter.
22 kommentarer:
Fantastiske flotte bilder av etter min mening den fineste ugla vi har.
Arnfinn
Gratulerer med flotte bilder av haukugla.
Spennende historie.
Magda.
Flotte bilder av haukugla! Så en i silhuett her i Trysil en morgen jeg var ute og kjørte. Ble ingen bilder, men håper å se den igjen :)
Du verden så flotte bilder du har fått av haukugla.Fint lys over bildene.
Virkelig stemningsbilder fra Lindesnes også.
God helg.
Marit
Telemark
Disse uglebildene var særdeles flotte. Alltid gøy og interresant når nye innlegg kommer på bloggen din.
Tror du haukuglene som er her i sør nå om dagen kan bli igjen og hekke til våren?
Åge
Mandal
Utrolig fine bilder. Flott skildring av historien rundt bildene.Kjempflott lys. Var på Fyret ved Lindesnes for to år siden.
Moro og se og kjenne igjen bildene derfra.
Nina S.
nordland
Hei Knut.
Igjen utrolig flotte bilder av haukugla. Landskaps bildene er i særklasse.
God helg.
Glenn Byremo
Ja her har du fått mange flotte bilder av Haukugla, en vakker fugl.
Ottar
Ja dette var flotte bilder. Likte dem alle.
Stian
Varhaug
Fine bilder og god tekst.
Kåre
Haukugla er en vakker fugl. Fine bilder.
ketil
Flotte bilder av ei vakker ugle. Har sett haukugle en gang i østmarka. Fin opplevelse.
Gunnar Olsen
Oslo
Skal si du har fått flotte bilder av haukugla. En art jeg ikke har fått opplevd enda.
Ja her var landskapsbildene magiske.
Halvard.
Utrolig fine bilder du viser. Du må bo i ett kjempebra området hvor det er ett mangfall av forskjellige fuglearter.
Flott blogg.
Trond K.
Varanger
Tøffe bilder av ugla. Moro når den er så tillitsfull.
Oppland
Er imponert over de flotte bildene. Spennende historie og kjempegøy når turen blir så vellykket.
Monica
Romsdal
Fine bilder av ei flott ugle.
Kjell
Soknedal
Knallbra bilder og dokumentasjon av haukugla. Bildene fra Lindesnes likeså.
Vidar
Nydelige bilder. Gøy at flere iår har fått oppleve denne flotte ugla.
Bildene fra Lindesnes var fabelaktig.
Kåre
Aust-Agder
Gratulerer med kongebilder av haukuglen. Moro når det lykkes.
God søndag.
Molde.
Skal si du har fått flotte bilder av haukugla. Imponerende klare og fine bilder.
Likte veldig godt landskapsbildene.
Oslo
Hei alle sammen.
Takk for alle kommentarer. En flott fugl som jeg tror dere liker. Det er jo det store spørsmålet Åge, drar Haukugla nordover eller blir den igjen og hekker? Det er jo endel som er observert her sør, så det er bare å håpe. Uansett har det vært et fantastisk møte med en sjelden og vakker fugl.
Hilsen Knut
Legg inn en kommentar