Ny sjef på Åteplassen

 Som så mange andre morgener er jeg på vei til Åteplassen. I dag er jeg spesielt spent. Fikk melding av Willy i går at kamufleringen av Åtehytta hadde vært vellykket. Han hadde hatt en ny Hauk nede og den hadde sitti og spist i minst 7 timer. Dette var en ny situasjon for oss, som hadde bare hatt korte besøk av gangen. I sekken jeg bar på nakken var det mye godsaker. Brød, solsikkefrø og ei ny stor høne. Det er mørkt og bare hodelykten lyser opp veien der jeg går på den opptråkkede stien i snøen.

 Vel ankommet plassen, høna er på plass på stokken, brød og frø er lagt ut for småfuglene og snart sitter jeg på godstolen i hytta og venter. Det tar alltid litt tid fra jeg går fra bilen til jeg er på plass og kan sitte og vente. Stundene før fuglene kommer er også en gjev tid. Den blir brukt til å slappe av og tenke, ja av og til dubber jeg nok av også. Merker at det har blitt lysere nå og tiden fra nyttår har dagen blitt endel lengre. Klokka 0.700 bør jeg være på plass og stille.

 Hva kommer jeg til å oppleve i dag. Kommer den samme hauken som Willy hadde nede i går eller er det ungfuglen som kommer??? Lyset kommer sigende inn over Åteplassen. Trostene som før meldte sin ankomst og som var de første på plass, er litt mer forsiktig nå. Plutselig så sitter de på pinnen og lodder stemningen før de hopper ned for å spise. Det er som om det har blitt gitt et signal, for straks etter så fyker trostene til alle kanter og der kommer hauken seilende inn på plassen. Den setter seg ikke på åta, men oppe i furua til høyre for meg. Her blir den sittende en lang stund og lodde stemningen, så setter den igang med litt morgenstell. Jeg blir sittende helt stille. Er ikke helt sikker enda på hvem som har ankommet. Lyset er ikke så godt at jeg klarer å se + at jeg har litt motlys mot den lyse himmelen. Å røre på kameraet tør jeg ikke, da jeg er redd den skal ta til vingene. Snart seiler den ned på den store stokken, på åta og nå er jeg klar. Forsiktig beveger jeg kameraet så jeg kan se fuglen i søkeren. Ja, dette er en ny fugl for meg. Sannsynligvis den samme som Willy hadde nede i går. En voksen ho med flott fjærdrakt.

Den er tydelig sulten for stemningen har den loddet og setter dermed igang å ribbe høna og spise. Lenge sitter den der og spiser, men i øyekroken følger den med på hva som skjer. Plutselig hører jeg en ny hauk som gaper fra min venstre side og oppmerksomheten til hoa blir skjerpet. Ser hvordan den brer ut vingene og bøyer hodet, signalet er "Dette er mitt - hold deg på avstand". Så ser det ut som om faren er over og hoa begynner å spise igjen.

Freden varer ikke så lenge for plutselig kommer et angrep og hoa blir vippet av stokken. Ned på bakken bærer det og vill slåsskamp. Det er ungfuglen som har hatt kontrollen over Åteplassen som vil gi seg til kjenne. Denne gangen har den imidlertid kommet til sin "overmann". Ungfuglen blir jaget vekk av hoa. Så hopper seierherren tilbake på åta og fortsetter å spise. Har aldri opplevd maken til spising. Den sitter i timesvis og spiser, men holder øye med luftrommet omkring, for av og til hører jeg en annen hauk som sitter og gaper i nærheten. Så hører jeg gaping rett i nærheten og plutselig så akselerer hoa  mitt imot gluggen der jeg sitter, farer rett forbi og jeg hører mye flaksing bak meg. Så skjønner jeg at hoa har satt seg i et tre bak og der sitter den og gaper. 

 Ser plutselig at en ny hauk lander på den nye sittepinnen ti høyre på fjellet. Tydelig at den er redd, men blir sittende. Ser i søkeren at det er en han med noen flotte markeringer på hodet. Enda en ny hauk. Det viser seg at den er ringmerket også. Så inn fra min venstre side kommer ungfuglen seilende og setter seg på åta. Hører gaping bakfra og dette liker ikke hoa. Hun kommer seilende og lander på den store stokken. Begge de andre haukene tar nå til vingene for de skjønner at her har de ingen mulighet.

Nå har hoa fått det som hun vil og kan spise igjen. Timene går, hun spiser og spiser og det ser ikke ut som om hun har tenkt seg andre steder. Fotografen sitter i bua og koser seg, men er samtidig litt lei for at han ikke fikk dokumentert slosskampen mellom hoa og ungfuglen. Fikk noen bilder ja, men ikke klare nok. 

 Flere ganger ser jeg hoa sette etter en hauk som sitter utenfor mitt synsfelt og gaper noe veldig. Hører endel flaksing, men snart kommer hun seilende tilbake på stokken. Det begynner å nærme seg avgang for fotografen, men det ser ikke ut som om Hauken har tenkt å flytte på seg. Noe må gjøres for å få den til å lette. Jeg prøver med forskjellige ting, men den bare ser bort på bua og snart spiser den igjen. Til slutt må jeg riste litt i myggnettingen som skiller meg og hauken. Omsider tar den hintet og flyr sin vei.

 Fotografen pakker nå raskt sammen og snart er han på vei ned mot bilen. En aldeles fantastisk dag. Har nesten ikke opplevd maken. Hva har skjedd?? Plutselig er det flere nye Hauker på Åteplassen. Det viser seg at vi har hatt nede minst 5 forskjellige hauker denne vinteren og to om ikke tre har kommet etter at vi kamuflerte hytta. Kan det ha noe med kamufleringa av bua å gjøre?? Mye tyder på at kamufleringa har vært vellykket og nå håper vi at Musvåken også skal komme på besøk når de trekker innover i landet. Det hadde vært fantastisk.

 Her om dagen ble jeg fortalt om et tre som Svartspetten hadde lagt sin elsk på. Jeg dro opp for å se det med egne øyne og håpet å få se spetten også. Spetten så jeg ikke noe til, men treet sto der som et bevis på at den hadde vært der. Treet var et vanlig tre av gran, men har aldri sett så mange hull lagd av en fugl før. Det var fra alle kanter, skulle nesten tro at den var ute for å hogge treet ned. Morro var det å se.

Til slutt kan jeg opplyse at våren er i annmarsj her sør. Håper det sprer seg snart til hele landet. Sola skinner, isen smelter og fuglene begynner å synge. Det er nok ikke lenge før jeg kan høre Svarttrosten synge om morgenen når jeg sitter i bua. Fantastisk å sitte og høre denne vakre sangen. Ennå før det er lyst sitter den og synger vårens pris.