Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

søndag 1. januar 2012

Tilbake på Åteplassen.

Klokka var 0.7.00 da Willy og jeg med hodelykter forlot bilen på parkeringsplassen og satte kursen for Åteplassen. Vi har ca. 15-20 minutters gange før vi ser hytta i mørket. Vi er alltid spent på hva som kommer til å skje i dag, så også denne morgenen. For meg var det ekstra spenning etter å ha vært fraværende i 1,5 mnd. Willy surret fast en kråke på stokken, helte ut en pose solsikkefrø og la ut to stk brød. Det var to stk høns der fra før, så det var nok av mat. Etter kort tid var vi på plass i bua og med kameraene klare til skudd. Det blir som regel 1,5-2 timers venting før hauken kommer, men det er viktig at vi er på plass mens det ennå er mørkt. Det har hent at de har kommet før det er lyst.
Satt og ventet og slappet av. Skvetter til av at jeg hører noe og hører samtidig Willy le. Hva var det som skjedde, så forsto jeg det. Det var han Knut som hadde tatt seg en blund og plutselig skvatt han til. Det var kanskje ikke så rart, da han hadde sovet heller lite i natt. Tiden gikk og det var ennå ikke ordentlig lyst, da jeg hørte akkuratt som et lite vindpust og der ser jeg hauken komme seilende og setter seg på stokken ved kråka. Ingen tvil om hva den ville ha å spise. Det var en ungfugl som hadde kommet, men det var ikke den samme som hadde vært her før. Denne var ikke ringmerket og det var den som hadde vært her tidligere.
Den hadde ikke før satt seg på kråka før den spredde ut vingene og begynte å jamre seg noe forferdelig. Der kommer det sannelig seilende en hauk til og prøver å dytte den første av stokken. Dette var ikke vellykket og den satt seg i et bjørketre rett i nærheten. Den første satte igang en jammerkonsert uten like og den andre svarer. Slik blir de sittende i en tid. Så kaster den nyankomne seg på vingene og flyr vekk. Vi kan høre det blir et rabalder blant nøtteskrikene i skogen nær ved og vi forstår at den er i nærheten. Nå først samler ungfuglen vingene og kan konsentrere seg om kråka.
Den er ikke fornøyd med at kråka er fast i stokken, den vil ha den med seg. Det tar en tid før den slår seg til ro og begynner å spise. Innimellom tar den tak i kråka og prøver å fly av gårde med den. Flere ganger ender den på bakken og andre ganger får den så vidt klamret seg fast før den detter ned. Willy ser bort på meg og smiler mens han sier"Er det ikke fantastisk". Jeg er så enig med han, for det er dette jeg har drømt om mens smertene har herjet i kroppen og motet har vært litt nede, at jeg skal få møte haukene igjen på åteplassen.
Høna får være i fred denne dagen, men kråka til Willy går ned på høykant. Den kaster et blikk på høna av og til, men kråke er best.
Etter en tid flyr den opp på greina i furutreet og setter seg for å stelle seg litt. Ser det er noe på gang og plutselig kaster den seg ut etter noen nøtteskriker. Tenker at nå er seansen over, men så kommer den seilende igjen og setter seg på kråka.
For en staselig fugl det er som sitter på stokken og spiser av kråka. En vakker fugl som om ikke lenge skifter fjærdrakt og blir lik de voksne haukene. Balasten ser bra ut, for den ga intet til sin rival som måtte ut og jakte for å skaffe sin egen mat. Så begynner den å herje med kråka igjen. Tar tak og røsker til og der flyr ungfuglen avsted med kråka i klørne. Det var nok siste gang vi ser den i dag, men som Willy sa:"Den har jo jobbet godt for kråka, så den er kråka verd". Satt en tid etterpå og tenkte at nå kommer kanskje den andre hauken, men intet hendte. Snart etter pakket vi sakene og dro ned til bilen igjen. Når jeg går gjennom bildene hjemme ser jeg at Hønsehauken har vært på plassen i ca 2,5 time. Det var en fantastisk gave når jeg endelig kunne være tilbake på åteplassen. Takknemlig for å oppleve en slik stund som vi hadde så mange av sist vinter. Endelig kunne jeg møte Hønsehauken ansikt til ansikt og for en opplevelse.

19 kommentarer:

Anonym sa...

Dette er jo bare helt fantastiske bilder av unghauken.
Gratulerer med at du er igang med åteplassen igjen Knut.

Marit.
Telemark.

Anonym sa...

Dette var veldige flotte bilder.
Imponerende rovfugl.
Og hvilket rått blikk.

Hans R.

Anonym sa...

Dette var kjempebilder.
Er skikkelig misunnelig.
Skulle gjerne ha hatt en slik åteplass.
Morsom tekst.

Oppland.

Anonym sa...

Utrolig fine bilder.
Morsomt at det er flere hauker på åteplassen.

Arnhild.

Anonym sa...

Nydelige bilder.
Hønsehaukens blikk er noe av det råeste blant rovfugl.
Og det kommer frem av disse bildene.
Flott lys over bildene.
Skulle gjerne ha vært med deg på denne plassen.

Kåre.
Aust-Agder.

Anonym sa...

Dette var flotte bilder av ungfuglen.
Men dette har du også fortjent Knut med alt du har vært igjennom i høst.
Ja dette var moro.
Fint lys over bildene og god tekst.



Glenn Byremo.

Anonym sa...

Nydelige bilder av en vakker rovfugl.
Gøy at det er flere hauker på gang.
Flott tekst du skrev.

Molde.

Anonym sa...

Kongebilder.
Ja her skulle det vært artig og vært.
Lykke til videre med åteplassen.

Nina S.
Nordland.

Anonym sa...

Er imponert over at dere for den sky hønsehauken så nærme åtebua.
Er bua veldig skjult?
Hvor langt til kråka/høna?
Veldig fint lys over bildene!!

Kjell.
Soknedal.

Anonym sa...

Kjempefine bilder.


Magda

Anonym sa...

Moro at det er liv på åteplassen.
Kan tenke meg at du gledet deg til og opp dit igjen ja.
Fine bilder derfra.
Ha en god dag.


Gunnar Olsen.
Oslo

Ottars fotoblogg sa...

Fantastisk flotte bilder av hauken, teknisk bra utført!
Godt Nytt År!

Anonym sa...

Veldig bra utførte bilder.
Det første bildet var råbra.
Konkurranse bilde??

Trond k.
Varanger.

Kolbjørn Pedersen sa...

supre bilder av hauken, flott opplevelse dere fikk der, må være spennende å studere de på så nært hold, godt nyttår

Anonym sa...

Supre bilder av hauken.
Utrolig klare og skarpe syntes jeg.
Må være fantastisk spennende og komme nære denne skye rovfuglen og studere den som dere kan her.
Misunner deg denne flotte plassen!!
Skal du leie ut åteplassen er det bare og si ifra, he he!!
(Er veldig interesert i og ta bilder av spurvehauk som ligger mitt hjerte nært)
Godt nyttår.

Sander.

Knut J Andersen sa...

Hei alle sammen og Godt Nytt år. Takk igjen for mange flotte kommentarer. Ja, det er spennende å være så nær hauken. I høst lagde vi ny hytte på åteplassen. Hytta ligger ganske synlig, er grønnmalt og over hytta har vi trukket en gammel not som vi fikk. Dette fungerer bra. I fronten mot hauken har vi to luker som vi åpner og da kommer til syne en grønn myggnetting. Ut av denne myggnettingen kommer kameralinsa. Avstanden til hauken kan være ca 8-10m max. Vi passer på å være i bua mens det ennå er mørkt. Ellers så er stillhet i bua en viktig ting. Haukene og andre fugler må ha ei tid å venne seg til bua. Har du mulighet så sett igang med en åteplass, dette er spennende. Lykke til. Hilsen Knut

Anonym sa...

Meget imponerende bilder av ungfuglen.
Det første bilde likte jeg særs godt.

Bjørn.

Anonym sa...

Flotte bilder.
Skjønner det er ei stund siden jeg har vært inne på bloggen din.
Du har mye bra bilder her og skjønner du er en dyktig naturfotograf som vet hvor du finner de forskjellige fuglearter.
Godt nyttår, forresten.



Halvard R.

Rolf Hult sa...

Her på bloggen din er mye bra bilder, og fortellerevnen er på topp den! Historiene du legger ved hver tur og bilde har fått meg til å lese hvert innlegg nå på en ellers fin søndag . God tur videre og krysser fingrene for at det blir en fin sesong i "bua".

Hilsen fra vestlandet.